Takk for meg




Jeg opprettet bloggen i utgangspunktet for dele livet med venner og familiep tross av avstand. Jeg ville ogs bruke den som en motivasjon til tegne mer p fritiden, s jeg kunne publisere egne illustrasjoner med tekst til.

Etter den 22.juli har bloggen vrt et sted hvor jeg har kunne sortere tanker, og fortelle litt. Noen ganger er det lettere gjre det skriftlig. Slippe fortelle det samme igjen og igjen til mange. En mte informere, og sortere.

N er det p tide g videre. I egne prosesser, uten tenke p hva jeg eventuelt skal offentliggjre eller dele her. Dermed kommer jeg ikke til blogge mer. Kanskje jeg tar det opp igjen senere, det fr tiden vise.

Jeg vil takke for alle gode ord fra dere som har fulgt meg. For ord som varmer og har betydd mye. nsker deg alt godt! God klem fra meg

I gleden bakom sorgen

Tusen takk Marianne, for at du skrev dette til meg.

Jeg vil dele det med dere som ikke har lest det. Det rrte meg. Og det har hp i seg.



Vre barn



P himlen bakom stjerner



i skogen bakom trr.



Der banker hjerter videre



i evighetens skjr.



Fra verden bakom livet



p jorder bakom kratt.



Ser vi lysene som flammer



en iskald vinternatt



I gleden bakom sorgen



lyder latter bakom grt.



Et nett av gyldne trder



favner kjrlighet og hp



I dypet bakom sjelen



lper endelse spor.



Der skinner vre barn



lik diamanter her p jord



( Erna Johannesen )

2012

Et nytt r, og jeg er ikke klar.

For 2011 skulle ikke bli snn. Det kjennes helt feil forlate et r som ble s rotete, hvor det hendte s mye galt. Jul og nyttr kom, likevel har jeg sommer i hodet. 22.juli i kroppen.

Jeg er ogs dypt takknemlig for de som har stilt opp nr vi har trengt det mest i 2011. Familie og vennene vi har rundt oss. Gode mennesker med varme hjerter.

Jeg hper 2012 kan by p hyggelige overraskelser, og fine vri`er. For mine nre. For deg som leser dette. For meg.

Omtrent fem mneder



Desember 2011.

Ikke som forventet. Men hva kunne egentlig jeg vite om hva som kom? Den 22.07 fikk jeg melding fra broren min, som befant seg p Utya, om hva som hendte der. Fr media visste noe. Lenge fr politiet kom. Det var da pust ble byttet ut med bnn. Det var da verden gikk i sakte film. Og hele evigheten fantes i hvert sekund. Det var da hjelpelsheten ble total, da de menneskelige begrensningene ble understreket.Da systemet sviktet og en morder gikk ls.

Broren min overlevde. Det gjorde ikke kjresten hans, Victoria.

Det tok lang tid fr jeg kunne tenke lenger enn n dag om gangen. Derfor s jeg s vel ikke for meg hvordan advent eller julen skulle bli. Selv om jeg visste at den ville bli annerledes. Det er s mye som er annerledes.

Det skyller blger over meg gjevnlig. Blger av sorg, hva vi opplevde, minner fra ukene som gikk etterp, mareritt og drmmer. Hva det som hendte da, har gjort med virkeligheten vi lever i n. At det er sant. Alt som ikke kan gjres om p. Og igjen, blger av utilstrekkelighet. At ingenting jeg gjr, kan endre det som skjedde.

Du lurer kanskje p poenget med at jeg skriver om dette p bloggen min. For meg er det en mte sortere tanker. For nr jeg vet at noen andre leser det, s m jeg tenke over saker litt nyere. Reflektere litt mere. Bruke andre ord. Ord som kanskje er mer overveid enn de jeg tenker. Og som hjelper meg, p en eller annen mte.

Dette er ikke dagboken min. Det jeg skriver her er ikke mine aller innerste tanker. Det jeg velger skrive, nsker jeg dele. Kanskje det hjelper noen som har opplevd noe av det samme. Gir trst? Eller kanskje gir den som syns det er vanskelig sette seg inn i situasjonen, et innblikk i hvordan det er. Og at det ikke er som fr..

Jeg setter veldig stor pris p alle de gode kommentarene og ordene jeg fr her inne. Tusen takk!

nsker deg gode dager og en fredelig jul.

En god kveld



I gr var vi p Stortinget i forbindelse med hva som hendte den 22.07. Den mrke fredagen da broren min overlevde og kjresten hans ble drept p Utya. Akershus AP og AUF inviterte prrende og etterlatte til en sosial samling, et sted mtes. Dele tanker, sorg og erfaringer.

Det var godt snakke med andre i samme situasjon. Selv om vi har ulike reaksjoner, historier og ikke minst utfall fra den 22., s har vi det til felles at det er noe som heter fr og etter. 22.juli ble et skille. Som ingen av oss ba om eller nsket. Og n m vi finne ut hvordan liver ser ut etter. Noen m leve med et familiemedlem mindre, andre skal leve med erfaringene fra terroren. Det er forskjellige etter ..

Selv om jeg har blitt ganske lik meg selv igjen, er jeg forandret. Dagene mine ogs. Julen kommer, men den er ikke som fr. Det er fint vite at man ikke er alene, og det er godt med slike kvelder. Det var fint treffe andre ssken, andre foreldre og overlevende. Hre andres perspektiver.

Bli forsttt og forst.

Takknemlighet



Om dagen tenker jeg mye p takknemlighet. Det er tema i kirken jeg gr i, og det har egentlig vrt et tema for meg personlig en stund n -etter hva som hendte p Utya den 22.juli. Takknemlighet. ikke ta det gode i livet for gitt. ikke bare vre opptatt av meg selv, men lfte blikket p det rundt meg. Og takke. For meg handler julen om dette. Takke og sette pris p. Jeg tror at det vre takknemlig er en treningssak. Men det er en viktig treningssak, for det gjr noe med hjertet mitt og holdningen min. Til livet, og menneskene i det.

Denne julen kunne vi ha manglet en plass rundt bordet. En stol kunne ha sttt tom. Det kunne vrt en gave mindre kjpe, en mindre glede. Kunne. Kunne. Men snn er det ikke. Takknemlighet. Uttrykt med trer. Ord og i bnn. Samtidig som broren min overlevde p Utya, ble kjresten hans drept. Og det gjr takknemligheten litt rar og vanskelig. For vi srger samtidig over Victoria. Den blir todelt. Dyp dyp takknemlighet, dyp dyp sorg. Motstridende, samtidig hnd i hnd.Skulle nske.. det er mye jeg skulle nske.

Denne julen er det mange som savner noen. Men jeg ber likevel om at julen ogs skal vre god, midt i det vonde. Og at du finner frem det fine som du kan vre takknemlig over, selv i stormen.

Hva er du takknemlig for? nsker deg en god uke og advent videre.

Oppsummering



Helgen som gikk var en fin helg. Den inneholdt familie, latter, god mat, bursdagsfeiring og gode venner.Ogs var jeg s heldig f mange fine gaver. Bildet er ett av dem. Lys p fat, til lyse opp mrke hst/vinterkvelder. Jeg fikk ogs gode varme sokker, abonement p et interirblad, kommende kino og kafbesk med venner. Billetter til et morsomt show.Fine kopper med hjerter p, til de dagene jeg trenger en kopp kakao og en klem. Og mye annet som jeg satte stor pris p!

Idag er det mye medie-styr igjen, rundt Victorias drapsmann. Da sker jeg dekning -igjen. Fyrer i peisen, lager meg en pai, og filtrerer hva som kommer inn i denne stua. Det er nok forholde seg til det som er allerede. For de som ikke er direkte rammet, er vel verden tilbake p plass igjen. Men for oss som er nrme er det fortsatt uvirkelig og merkelig. At det fortsatt er sant, at det er slik det ble. Marginene oppleves fortsatt sm. Men vi prver ta vare p hverandre, og har mange rund som tar vare p oss. Det er jeg takknemlig for.

nsker deg en god kveld, og fin uke!

Halvveis til 50!



Da er det like fr Den Store Bursdagshelgen braker ls!

Mormor og jeg har bursdag den 13.november begge to, s vi skal feire sammen med stor-familien i kveld. Ogs skal det feires litt imorgen. Oog s skal det jo feires p selve dagen.. Phu! Mye kos p n helg :)

Har du noe du gleder deg til i helgen? nsker deg i hvertfall en god helg :)

- Klem -

Blgene



Det gr litt trtt med blogginga for tiden. Vet ikke hva jeg skal fortelle, er ofte tom for ord.Kan ikke si hvordan jeg har det, for det gr s opp og ned. Noen ganger er jeg redd folk tror at alt er kjempebra, siden jeg kan smile og le. Og ikke forstr at det som skjedde den 22.juli ristet min verden. Forandret meg.

Jeg vet at jeg aldri blir helt den samme, og ikke familien min heller. Ikke at vi alltid skal vre triste, for det er vi ikke. Men vi fikk et mte. Med det uvirkelige, ufattelige. Kjente makteslsheten. Forstod plutselig verdien og alvoret i det uerstattelige, mest dyrebare og srbare i livet.

Livet er ikke sort-hvitt. For om jeg sier at jeg har det bra, s er en del av meg likevel i sorg. Og om jeg sier at jeg har det vondt, s er likevel en del av meg takknemlig. Livet fikk plutselig mange flere nyanser. P godt og vondt. Vondt. Og godt. Da er det vanskelig svare p hvordan det gr. For det gr jo bra. Men det gr ikke alltid bra. Avogtil gr det ikke bra i det hele tatt. Det gr i blger.

S jeg har kommet frem til at jeg kan svare at jeg har det greit. S kan man selv dmme om greit er bra, eller om greit inneholder et strre spekter. Av nyanser og blger.

Ps: Tusen takk for de fine kommentarer jeg fr. Det varmer!

holde godt fast



P lrdag var det tre mneder siden Victoria dde p Utya. P sndag skulle hun fylt 18 r. Vi ble invitert i bursdag hos familien hennes den spesielle dagen. For vre sammen og minnes.

Hun var ei varm og koselig jente, strukturert, rolig, mlretta, sporty, vakker.. det er mye jeg kan si om henne. Hun var kjresten til broren min, og hadde sin naturlige plass i familien vr.

I tillegg til savne henne selv, s er jeg tett p dem som kjenner det aller sterkes. Og det gjr vondt. Vondt ikke kunne gjre noe. Vondt ikke kunne endre hvordan det ble. Vondt tenke p at det like gjerne kunne vrt broren min. Eller begge.

Minnene kan ingen ta vekk. Ikke hpet heller.Hp om sees igjen. Hp om rettferdighet. Hp .. jeg vet hva mine er.

Familien min la ned blomster p graven hennes fr selskapet. Senere p kvelden var det rundt 16 lys og enda flere blomster.

En kamerat sa Hold godt fast i hverandre nr det stormer. Nr man ikke kan gjre noe, endre noe eller lindre noe -s kan man uansett samles og dele sorgen.

(Alle bilder er tatt av ssteren min).

nsker deg en god uke! Husk sette pris p de rundt deg, og vre snill mot deg selv ;)

Les mer i arkivet Januar 2012 Desember 2011 November 2011
hits