Takk for meg




Jeg opprettet bloggen i utgangspunktet  for å dele livet med venner og familie på tross av avstand . Jeg ville også bruke den som en motivasjon til å tegne mer på fritiden, så jeg kunne publisere egne illustrasjoner med tekst til. 

Etter den 22.juli har bloggen vært et sted hvor jeg har kunne sortere tanker, og fortelle litt. Noen ganger er det lettere å gjøre det skriftlig. Slippe å fortelle det samme igjen og igjen til mange. En måte å informere, og sortere. 

Nå er det på tide å gå videre. I egne prosesser, uten å tenke på hva jeg eventuelt skal offentliggjøre eller dele her. Dermed kommer jeg ikke til å blogge mer. Kanskje jeg tar det opp igjen senere, det får tiden vise.

Jeg vil takke for alle gode ord fra dere som har fulgt meg. For ord som varmer og har betydd mye. Ønsker deg alt godt! God klem fra meg

I gleden bakom sorgen

Tusen takk Marianne, for at du skrev dette til meg.

Jeg vil dele det med dere som ikke har lest det. Det rørte meg. Og det har håp i seg.



Våre barn



På himlen bakom stjerner



i skogen bakom trær.



Der banker hjerter videre



i evighetens skjær.



Fra verden bakom livet



på jorder bakom kratt.



Ser vi lysene som flammer



en iskald vinternatt



I gleden bakom sorgen



lyder latter bakom gråt.



Et nett av gyldne tråder



favner kjærlighet og håp



I dypet bakom sjelen



løper endeløse spor.



Der skinner våre barn



lik diamanter her på jord



( Erna Johannesen )

2012

Et nytt år, og jeg er ikke klar. 

For 2011 skulle ikke bli sånn. Det kjennes helt feil å forlate et år som ble så rotete, hvor det hendte så mye galt. Jul og nyttår kom, likevel har jeg sommer i hodet. 22.juli i kroppen.

Jeg er også dypt takknemlig for de som har stilt opp når vi har trengt det mest i 2011. Familie og vennene vi har rundt oss. Gode mennesker med varme hjerter.

Jeg håper 2012 kan by på hyggelige overraskelser, og fine vri`er. For mine nære. For deg som leser dette. For meg.

Omtrent fem måneder



Desember 2011.

Ikke som forventet. Men hva kunne egentlig jeg vite om hva som kom? Den 22.07 fikk jeg melding fra broren min, som befant seg på Utøya, om hva som hendte der. Før media visste noe. Lenge før politiet kom. Det var da pust ble byttet ut med bønn. Det var da verden gikk i sakte film. Og hele evigheten fantes i hvert sekund. Det var da hjelpeløsheten ble total, da de menneskelige begrensningene ble understreket. Da systemet sviktet og en morder gikk løs.

Broren min overlevde. Det gjorde ikke kjæresten hans, Victoria. 

Det tok lang tid før jeg kunne tenke lenger enn én dag om gangen. Derfor så jeg så vel ikke for meg hvordan advent eller julen skulle bli. Selv om jeg visste at den ville bli annerledes. Det er så mye som er annerledes.

Det skyller bølger over meg gjevnlig. Bølger av sorg, hva vi opplevde, minner fra ukene som gikk etterpå, mareritt og drømmer. Hva det som hendte da, har gjort med virkeligheten vi lever i nå. At det er sant. Alt som ikke kan gjøres om på. Og igjen, bølger av utilstrekkelighet. At ingenting jeg gjør, kan endre det som skjedde. 

Du lurer kanskje på poenget med at jeg skriver om dette på bloggen min. For meg er det en måte å sortere tanker. For når jeg vet at noen andre leser det, så må jeg tenke over saker litt nøyere. Reflektere litt mere. Bruke andre ord. Ord som kanskje er mer overveid enn de jeg tenker. Og som hjelper meg, på en eller annen måte.

Dette er ikke dagboken min. Det jeg skriver her er ikke mine aller innerste tanker. Det jeg velger å skrive, ønsker jeg å dele. Kanskje det hjelper noen som har opplevd noe av det samme. Gir trøst? Eller kanskje gir den som syns det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen, et innblikk i hvordan det er. Og at det ikke er som før..

Jeg setter veldig stor pris på alle de gode kommentarene og ordene jeg får her inne. Tusen takk! 

Ønsker deg gode dager og en fredelig jul.

En god kveld



I går var vi på Stortinget i forbindelse med hva som hendte den 22.07. Den mørke fredagen da broren min overlevde og kjæresten hans ble drept på Utøya. Akershus AP og AUF inviterte pårørende og etterlatte til en sosial samling, et sted å møtes. Dele tanker, sorg og erfaringer.

Det var godt å snakke med andre i samme situasjon. Selv om vi har ulike reaksjoner, historier og ikke minst utfall fra den 22., så har vi det til felles at det er noe som heter «før» og «etter». 22.juli ble et skille. Som ingen av oss ba om eller ønsket. Og nå må vi finne ut hvordan liver ser ut «etter». Noen må leve med et familiemedlem mindre, andre skal leve med erfaringene fra terroren. Det er forskjellige «etter» ..

Selv om jeg har blitt ganske lik meg selv igjen, er jeg forandret. Dagene mine også. Julen kommer, men den er ikke som før. Det er fint å vite at man ikke er alene, og det er godt med slike kvelder. Det var fint å treffe andre søsken, andre foreldre og overlevende. Høre andres perspektiver.

Bli forstått og forstå. 

 

Takknemlighet



Om dagen tenker jeg mye på takknemlighet. Det er tema i kirken jeg går i, og det har egentlig vært et tema for meg personlig en stund nå -etter hva som hendte på Utøya den 22.juli. Takknemlighet. Å ikke ta det gode i livet for gitt. Å ikke bare være opptatt av meg selv, men løfte blikket på det rundt meg. Og takke. For meg handler julen om dette. Takke og sette pris på. Jeg tror at det å være takknemlig er en treningssak. Men det er en viktig treningssak, for det gjør noe med hjertet mitt og holdningen min. Til livet, og menneskene i det.

Denne julen kunne vi ha manglet en plass rundt bordet. En stol kunne ha stått tom. Det kunne vært en gave mindre å kjøpe, en mindre å glede. Kunne. Kunne. Men sånn er det ikke. Takknemlighet. Uttrykt med tårer. Ord og i bønn. Samtidig som broren min overlevde på Utøya, ble kjæresten hans drept. Og det gjør takknemligheten litt rar og vanskelig. For vi sørger samtidig over Victoria. Den blir todelt. Dyp dyp takknemlighet, dyp dyp sorg. Motstridende, samtidig hånd i hånd. Skulle ønske.. det er mye jeg skulle ønske.

Denne julen er det mange som savner noen. Men jeg ber likevel om at julen også skal være god, midt i det vonde. Og at du finner frem det fine som du kan være takknemlig over, selv i stormen.

Hva er du takknemlig for? Ønsker deg en god uke og advent videre. 

Oppsummering



Helgen som gikk var en fin helg. Den inneholdt familie, latter, god mat, bursdagsfeiring og gode venner. Også var jeg så heldig å få mange fine gaver. Bildet er ett av dem. Lys på fat, til å lyse opp mørke høst/vinterkvelder. Jeg fikk også gode varme sokker, abonement på et interiørblad, kommende kino og kafébesøk med venner. Billetter til et morsomt show. Fine kopper med hjerter på, til de dagene jeg trenger en kopp kakao og en klem. Og mye annet som jeg satte stor pris på! 

Idag er det mye medie-styr igjen, rundt Victorias drapsmann. Da søker jeg dekning -igjen. Fyrer i peisen, lager meg en pai, og filtrerer hva som kommer inn i denne stua. Det er nok å forholde seg til det som er allerede. For de som ikke er direkte rammet, er vel verden tilbake på plass igjen. Men for oss som er nærme er det fortsatt uvirkelig og merkelig. At det fortsatt er sant, at det er slik det ble. Marginene oppleves fortsatt små. Men vi prøver å ta vare på hverandre, og har mange rund som tar vare på oss. Det er jeg takknemlig for.

Ønsker deg en god kveld, og fin uke!

Halvveis til 50!



Da er det like før Den Store Bursdagshelgen braker løs!

Mormor og jeg har bursdag den 13.november begge to, så vi skal feire sammen med stor-familien i kveld. Også skal det feires litt imorgen. Oog så skal det jo feires på selve dagen.. Phu! Mye kos på én helg :)

Har du noe du gleder deg til i helgen? Ønsker deg i hvertfall en god helg :)

- Klem -

Bølgene



Det går litt trått med blogginga for tiden. Vet ikke hva jeg skal fortelle, er ofte tom for ord. Kan ikke si hvordan jeg har det, for det går så opp og ned. Noen ganger er jeg redd folk tror at alt er kjempebra, siden jeg kan smile og le. Og ikke forstår at det som skjedde den 22.juli ristet min verden. Forandret meg.

Jeg vet at jeg aldri blir helt den samme, og ikke familien min heller. Ikke at vi alltid skal være triste, for det er vi ikke. Men vi fikk et møte. Med det uvirkelige, ufattelige. Kjente maktesløsheten. Forstod plutselig verdien og alvoret i det uerstattelige, mest dyrebare og sårbare i livet.

Livet er ikke sort-hvitt. For om jeg sier at jeg har det bra, så er en del av meg likevel i sorg. Og om jeg sier at jeg har det vondt, så er likevel en del av meg takknemlig. Livet fikk plutselig mange flere nyanser. På godt og vondt. Vondt. Og godt. Da er det vanskelig å svare på hvordan det går. For det går jo bra. Men det går ikke alltid bra. Avogtil går det ikke bra i det hele tatt. Det går i bølger.

Så jeg har kommet frem til at jeg kan svare at jeg har det greit. Så kan man selv dømme om greit er bra, eller om greit inneholder et større spekter. Av nyanser og bølger.

 

Ps: Tusen takk for de fine kommentarer jeg får. Det varmer!

Å holde godt fast



På lørdag var det tre måneder siden Victoria døde på Utøya. På søndag skulle hun fylt 18 år. Vi ble invitert i «bursdag» hos familien hennes den spesielle dagen. For å være sammen og minnes.

Hun var ei varm og koselig jente, strukturert, rolig, målretta, sporty, vakker.. det er mye jeg kan si om henne. Hun var kjæresten til broren min, og hadde sin naturlige plass i familien vår. 

I tillegg til å savne henne selv, så er jeg tett på dem som kjenner det aller sterkes. Og det gjør vondt. Vondt å ikke kunne gjøre noe. Vondt å ikke kunne endre hvordan det ble. Vondt å tenke på at det like gjerne kunne vært broren min. Eller begge.

Minnene kan ingen ta vekk. Ikke håpet heller. Håp om å sees igjen. Håp om rettferdighet. Håp .. jeg vet hva mine er.

Familien min la ned blomster på graven hennes før selskapet. Senere på kvelden var det rundt 16 lys og enda flere blomster. 

En kamerat sa «Hold godt fast i hverandre når det stormer». Når man ikke kan gjøre noe, endre noe eller lindre noe -så kan man uansett samles og dele sorgen.

(Alle bilder er tatt av søsteren min).

Ønsker deg en god uke! Husk å sette pris på de rundt deg, og å være snill mot deg selv ;)

Les mer i arkivet » Januar 2012 » Desember 2011 » November 2011
hits